Skipene blir holdt tilbake
Norske skip i svenske farvann ble liggende i arrest etter den tyske invasjonen. Både okkupasjonsmakten og Londonregjeringen gjorde krav på dem.
Historien om Knut Roald Henriksen – fra Hjelmsøya på Helgeland til kvarstadbåtene, tysk fangenskap og kampen for å finne veien hjem.
Denne historien dukket opp mens Vidar Johan Skagen arbeidet med et bokprosjekt om motstandskampen på Helgeland. I arkiver, bøker, samtaler og gamle notater møtte han historiene til mennesker som valgte å risikere alt for et fritt land.
Blant dem var Knuts kamerat Marius Jørgensen fra Risvang på Sør-Herøy. Han deltok på flere reiser til Murmansk og USA og var senere med på et skip som fraktet soldater under landgangen på Sicilia. Marius overlevde krigen, men emigrerte til USA og kom ikke hjem til Norge.
Knut Roald Henriksen hadde selv publisert 24 artikler i Helgelands Blad høsten 1977 om sine dramatiske år i tysk fangenskap. Under arbeidet med tekstene vokste både respekten og beundringen for det Knut og så mange andre ofret.
Fortellingen var så levende at den ikke kunne gjemmes som ett kapittel i et større prosjekt. Knuts historie måtte få stå på egne ben.
Vidar takker Helgelands Blad og Knuts sønn Kim Roald for tillatelsen til å bruke de 24 artiklene. Tegner og illustratør Bård E. Valberg laget 22 tegninger til artikkelserien; ett av motivene ble brukt på bokomslaget.
Per Høyer-Steffensen bearbeidet de gamle trykkene og designet boken. Rolf Jørgensens maleri ble brukt på baksiden, og BOLDBOOKS AS bidro i arbeidet med utgivelsen.
Knut sitt eget språk er i stor grad bevart for å gjøre fortellingen så autentisk som mulig.
Kvarstadmatrosen
Knut ble født 2. september 1920 på Hjelmsøya i Herøy kommune. Han var nummer sju i en søskenflokk på elleve og vokste opp i et lite øysamfunn der fiske, arbeid, samarbeid og omsorg var en naturlig del av hverdagen.
Da krigen kom til Norge, var han bare 19 år. Valget om å nekte arbeidstjeneste for tyskerne skulle føre ham ut på en reise gjennom kvarstadbåtene, fangenskap og tre år i tyske leirer.
Foreldrene var Serine Johanne Emilie Pettesdatter og Henrik Emilian Pettersen. Søskenflokken besto av Harald Ingard, Bjarne, Elfrid Henriette, Henrik Andreas, Peter Antoni, Asbjørn Grue, Knut Roald, Sigrid Johanne, Snorre Eivin, Olaf og Halvar.
Huset på Hjelmsøya lå vendt mot storhavet i vest. Øya hadde rundt 60 beboere, og flere familier hadde store barneflokker. Med høner, sauer, kanskje en ku og fiskefeltene rett utenfor fjæresteinene lærte barna tidlig å bidra. Her fikk Knut med seg respekten for andre og forståelsen av at samhold var avgjørende.
Knut var på lofotfiske da krigen brøt ut i april 1940. Senere arbeidet han i Drevja sammen med kameratene Marius og Olav. Da de fikk innkalling til arbeidstjeneste for tyskerne, bestemte de seg for å komme seg til England og melde seg til tjeneste. De ville satse alt for Kongen og fedrelandet.
For Knut og mannskapene på kvarstadbåtene ble ferden en kamp for å overleve. Fangene ble ikke behandlet som krigsfanger, men sendt videre gjennom tyske fange- og konsentrasjonsleirer. Likevel forsøkte Knut å hjelpe andre og holde fast ved håpet om frihet.
Knut veide bare 45 kilo da han kom hjem. Familien hjalp ham med å bygge opp kroppen, men minnene og traumene fulgte ham videre. Han giftet seg med Elly Edvardsen, bosatte seg i Bergen og fikk barna Gro, Per Ronny og Kim Roald. Senere utdannet han seg til gullsmed og arbeidet på Nera frem til han fikk krigspensjon.
Familien husker ham som en ærekjær og omsorgsfull mann. Historien hans minner oss om hvorfor erfaringene til krigsfangene aldri må gå i glemmeboken.
De norske skipene som ble holdt tilbake i Sverige etter invasjonen av Norge, og den katastrofale ferden ut fra Göteborg våren 1942.
Norske skip i svenske farvann ble liggende i arrest etter den tyske invasjonen. Både okkupasjonsmakten og Londonregjeringen gjorde krav på dem.
Fem fartøy klarte å bryte blokaden og nå Orknøyene med verdifull last, blant annet spesialstål og kulelager.
Utbruddet fra Göteborg kunne ikke holdes hemmelig. Tyske fly og marinefartøyer ventet i farvannene som skipene måtte krysse.
Bare to skip nådde frem. To ble senket av tyske fly, fire ble senket av egne mannskaper, og to måtte vende tilbake.
Rundt 40 norske skip befant seg i svenske farvann eller havner etter invasjonen. Noen vendte tilbake til Norge, mens andre ble rekvirert av svenske myndigheter. Londonregjeringen ønsket skipene inn i den allierte krigsinnsatsen, men veien ut gikk gjennom Kattegat og Nordsjøen – farvann kontrollert av tyskerne.
Etter forhandlinger og rettsprosesser ble det slått fast at fartøyene kunne seile i britisk tjeneste. Da ti skip forlot Göteborg 31. mars 1942, var operasjonen allerede kjent. Av de 471 personene om bord kom 277 i tysk fangenskap, blant dem sju kvinner og ett barn. Fangene ble behandlet som «Nacht und Nebel»-fanger. Ifølge bakgrunnsmaterialet døde 43 i leirene, mens 19 omkom på sjøen.
Store mengder krigsmateriell og verdifulle råvarer gikk tapt. Samtidig ble mannskapenes vilje til å delta i kampen et sterkt vitnesbyrd om mot, pliktfølelse og håp.
Bakgrunnsstoff, dokumentar, originalmateriale og fagpersonene som bidro til å løfte historien frem.
Faglig bakgrunn om kvarstadbåtene, den svenske arresten og utbruddsforsøkene.
snl.no →Dokumentaren om handelsskipene, seilasen mot England og de tyske styrkene i Kattegat.
tv.nrk.no →Knuts 24 artikler ble opprinnelig publisert i Helgelands Blad høsten 1977.
hblad.no →Presentasjon av boken, de 24 avisartiklene og Bård E. Valbergs 22 illustrasjoner.
BOLDBOOKS.com →Presentasjon av arbeidet med omslag, de historiske trykkene og bokens visuelle uttrykk.
bokdesigner.no →Om utgivelsen og den autentiske dokumentariske historien bak Kvarstadmatrosen.
heroyfjerdingen.no →NRKs dokumentar forteller om de norske handelsskipene som ble holdt tilbake i Sverige, forsøket på å nå England og de tyske styrkene som ventet i Kattegat.
Oppdag flere historiske fortellinger fra Helgeland og menneskene som satte spor.
Fortellingen om Greger og Hilda, kystfolkets slit og håp – og menneskene som bygget samfunnet ytterst mot havet.
Les om boken →Om menneskene som tok stilling, hjalp andre og risikerte alt under okkupasjonen av Helgeland.
Les om boken →