En sterk historie fra andre verdenskrig

Kvarstad­matrosen

Historien om Knut Roald Henriksen – fra Hjelmsøya på Helgeland til kvarstadbåtene, tysk fangenskap og kampen for å finne veien hjem.

Historisk dokumentarisk bok Basert på 24 artikler Av Vidar Johan Skagen Tilgjengelig som e-bok · ISBN 978-82-303-6399-7 Papirbok · ISBN 978-82-303-6344-7
Omslaget til Kvarstadmatrosen av Vidar Johan Skagen
Arbeidet med boken

Fra 24 avisartikler til en egen bok

Denne historien dukket opp mens Vidar Johan Skagen arbeidet med et bokprosjekt om motstandskampen på Helgeland. I arkiver, bøker, samtaler og gamle notater møtte han historiene til mennesker som valgte å risikere alt for et fritt land.

Blant dem var Knuts kamerat Marius Jørgensen fra Risvang på Sør-Herøy. Han deltok på flere reiser til Murmansk og USA og var senere med på et skip som fraktet soldater under landgangen på Sicilia. Marius overlevde krigen, men emigrerte til USA og kom ikke hjem til Norge.

Knut Roald Henriksen hadde selv publisert 24 artikler i Helgelands Blad høsten 1977 om sine dramatiske år i tysk fangenskap. Under arbeidet med tekstene vokste både respekten og beundringen for det Knut og så mange andre ofret.

Fortellingen var så levende at den ikke kunne gjemmes som ett kapittel i et større prosjekt. Knuts historie måtte få stå på egne ben.

Takk, kilder og arbeidet bak utgivelsen

Vidar takker Helgelands Blad og Knuts sønn Kim Roald for tillatelsen til å bruke de 24 artiklene. Tegner og illustratør Bård E. Valberg laget 22 tegninger til artikkelserien; ett av motivene ble brukt på bokomslaget.

Per Høyer-Steffensen bearbeidet de gamle trykkene og designet boken. Rolf Jørgensens maleri ble brukt på baksiden, og BOLDBOOKS AS bidro i arbeidet med utgivelsen.

Knut sitt eget språk er i stor grad bevart for å gjøre fortellingen så autentisk som mulig.

Knut Roald Henriksen Kvarstadmatrosen
Mennesket bak historien

Knut Roald Henriksen

Knut ble født 2. september 1920 på Hjelmsøya i Herøy kommune. Han var nummer sju i en søskenflokk på elleve og vokste opp i et lite øysamfunn der fiske, arbeid, samarbeid og omsorg var en naturlig del av hverdagen.

Da krigen kom til Norge, var han bare 19 år. Valget om å nekte arbeidstjeneste for tyskerne skulle føre ham ut på en reise gjennom kvarstadbåtene, fangenskap og tre år i tyske leirer.

1920Født på Hjelmsøya
11Søsken i familien
45 kgDa han kom hjem
Knuts foreldre og søsken

Foreldrene var Serine Johanne Emilie Pettesdatter og Henrik Emilian Pettersen. Søskenflokken besto av Harald Ingard, Bjarne, Elfrid Henriette, Henrik Andreas, Peter Antoni, Asbjørn Grue, Knut Roald, Sigrid Johanne, Snorre Eivin, Olaf og Halvar.

Et lite samfunn ytterst mot havet

Huset på Hjelmsøya lå vendt mot storhavet i vest. Øya hadde rundt 60 beboere, og flere familier hadde store barneflokker. Med høner, sauer, kanskje en ku og fiskefeltene rett utenfor fjæresteinene lærte barna tidlig å bidra. Her fikk Knut med seg respekten for andre og forståelsen av at samhold var avgjørende.

Den historiske rammen

Kvarstadbåtene

De norske skipene som ble holdt tilbake i Sverige etter invasjonen av Norge, og den katastrofale ferden ut fra Göteborg våren 1942.

Norske kvarstadbåter i havnen i Göteborg før april 1942
Norske kvarstadbåter innerst i havnen i Göteborg. Ukjent fotograf. Bildet er oppgitt som falt i det fri.
10Skip forlot Göteborg
471Personer om bord
277Kom i fangenskap
124Nådde Storbritannia

Skipene blir holdt tilbake

Norske skip i svenske farvann ble liggende i arrest etter den tyske invasjonen. Både okkupasjonsmakten og Londonregjeringen gjorde krav på dem.

Fem skip kommer gjennom

Fem fartøy klarte å bryte blokaden og nå Orknøyene med verdifull last, blant annet spesialstål og kulelager.

Ti skip går ut

Utbruddet fra Göteborg kunne ikke holdes hemmelig. Tyske fly og marinefartøyer ventet i farvannene som skipene måtte krysse.

En katastrofal pris

Bare to skip nådde frem. To ble senket av tyske fly, fire ble senket av egne mannskaper, og to måtte vende tilbake.

Les den historiske bakgrunnen og konsekvensene

Rundt 40 norske skip befant seg i svenske farvann eller havner etter invasjonen. Noen vendte tilbake til Norge, mens andre ble rekvirert av svenske myndigheter. Londonregjeringen ønsket skipene inn i den allierte krigsinnsatsen, men veien ut gikk gjennom Kattegat og Nordsjøen – farvann kontrollert av tyskerne.

Etter forhandlinger og rettsprosesser ble det slått fast at fartøyene kunne seile i britisk tjeneste. Da ti skip forlot Göteborg 31. mars 1942, var operasjonen allerede kjent. Av de 471 personene om bord kom 277 i tysk fangenskap, blant dem sju kvinner og ett barn. Fangene ble behandlet som «Nacht und Nebel»-fanger. Ifølge bakgrunnsmaterialet døde 43 i leirene, mens 19 omkom på sjøen.

Store mengder krigsmateriell og verdifulle råvarer gikk tapt. Samtidig ble mannskapenes vilje til å delta i kampen et sterkt vitnesbyrd om mot, pliktfølelse og håp.

Les mer hos Store norske leksikon →

Se historien

Dokumentaren om kvarstadbåtene

NRKs dokumentar forteller om de norske handelsskipene som ble holdt tilbake i Sverige, forsøket på å nå England og de tyske styrkene som ventet i Kattegat.

Bestill direkte

Få «Kvarstadmatrosen» levert hjem

Les videre

Andre bøker av Vidar Johan Skagen

Oppdag flere historiske fortellinger fra Helgeland og menneskene som satte spor.

Historisk roman

Med nordstjernen som bumerke

Fortellingen om Greger og Hilda, kystfolkets slit og håp – og menneskene som bygget samfunnet ytterst mot havet.

Les om boken →
Historisk roman

Tause patrioter fra Helgeland

Om menneskene som tok stilling, hjalp andre og risikerte alt under okkupasjonen av Helgeland.

Les om boken →