Etter flere års arbeid og lesing i arkiver, dokumentarer og memoarer som omhandler andre verdenskrig, og da spesielt med søkelys på det som skjedde på Helgeland, har jeg våget meg til å utgi denne romanen. Den viktigste grunnen til at jeg velger å skrive dette som en roman, er at det gir meg frihet til å dramatisere og skape en mer levende fortelling.
For at leserne skal få innblikk i hvordan det var, har jeg en del historiske fakta innimellom, noe som plasserer historien inn i virkeligheten, og som vi det være en skildring av krigen på Helgeland, jeg har ikke opplevd dette selv, men jeg har fått fortalt historier fra folk som selv opplevde krigen, og fra lokalt engasjerte personer som selv har formidlet noe av dette.
Stort sett har jeg anonymisert personene og stedene. Lokalt kjente og nære personer har fått ny identitet. Om det hendte slik jeg forteller historien? Der ikke sikkert, men jeg har ikke overdrevet dramatikken som utspant seg, så det kan godt ha vært slik det fortelles i boken.
Mest sannsynlig var det mer dramatisk for enkelte personer enn slik jeg beskriver det. Mange av rollene/figurene ville ikke snakke om det de hadde opplevd, og tok det meste med seg i graven. Dette er historien om våre naboer, besteforeldre, foreldre, onkler og tanters kamp for vår frihet, denne kampen må vi ikke glemme.
Vidar Johan Skagen
Hvorfor driver dere fortsatt og skriver om denne krigen?
Dette spørsmålet får jeg ofte. Svaret handler om takknemlighet, om følgene krigen fikk for enkeltmennesker – og om hvorfor kunnskapen om historien fortsatt angår oss.
Les forfatterens begrunnelse i fire korte kapitler under.
For min del har dette med at de som kjempet denne krigen mot nazistene gjorde det for oss. Vi er dem stor takk skyldig. De var ekte patrioter og sloss for at vi igjen skulle bli et fritt land. Mange ofret livet i denne kampen, og flere ofret helsen og måtte leve med traumer og senvirkninger resten av livet.
Ekteskap gikk i oppløsninger da de ikke klarte å fungere i arbeidssituasjoner og dermed klarte de heller ikke å forsørge familien. Historien er dessverre den at de ikke ble forstått, og fikk ikke den hjelpen de burde ha fått. Derfor skylder vi dem og deres etterfølgere stor respekt.
En annen side som opptar meg, er at vi i dag ser ut til å være i en alvorlig politisk krise i verden. Europa står tilsynelatende alene uten støtte fra USA med Trump som president. Han ser ut til kun å tenke på seg selv, hva han og eventuelt USA kan tjene på et samarbeid. Internasjonale lover om menneskerettigheter og brutal krigføring mot Ukraina blir neglisjert.
Ytre høyre og udemokratiske partier ser ut til å få flere og flere tilhengere over hele verden. Demokratiet og våre friheter trues innenfra av misnøye og splittelse, og flere tror at «Trump-stilen» er løsningen. Dette ligner på situasjonen som rådet før andre verdenskrig i Europa.
USA ble ikke med i krigen mot nazistene før de selv ble angrepet. Mange av NS-folkene og frontkjemperne var overbevist om at de kjempet for Norge. De kjempet mot kommunistene og den galskapen Stalin og hans regime sto for, med overbevisning om at de var på rett side.
Derfor må vi ikke glemme historien og de som skapte den ved å stå opp mot nazismen. Mange tok sine historier med seg i graven; de ville ikke snakke om dem. Derfor ble tittelen på boken «Tause patrioter fra Helgeland». Heder og ære til dem!
Vidar Johan Skagen
Avisoppslag om Tause patrioter fra Helgeland og forfatteren Vidar Johan Skagen.
Et historisk bilde som setter fortellingen inn i den større krigshistorien på Helgeland.
I denne romanen skildrer Skagen et kystsamfunn der livspulsen er preget av et naturnært hverdagsliv, og der været og fisken er grunnleggende elementer. Så kommer krigen og kaster om på alt.
Nå må hver og en ta stilling: Skal en samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for å vinne tilbake friheten? Her møter vi dem som organiserte motstandsarbeidet og skjulte mennesker på flukt uten å kreve noe tilbake.
Sentralt i fortellingen står Churchills plan for å drive en kile inn mellom de tyske troppene i Nord-Norge og Sør-Norge, og dermed hindre soldatene i nord fra å settes inn i kampene på kontinentet.
Skagen skildrer naturen og et hverdagsliv som må gå sin gang, selv når okkupasjonen legger hindringer for det meste. Folket bidro med det de kunne og gjorde sitt til at landet til slutt ble fritt.
«Tause patrioter fra Helgeland» løfter fram fortellinger om hvordan folket her bidro med det de kunne.
Magne Bruteig, faglitterær forfatter
I romanen Tause patrioter fra Helgeland møter vi et kystsamfunn der hverdagen er tett knyttet til vær, fiske, fjorder og øyer. Så kommer krigen og forandrer alt. Hver enkelt må ta stilling: Skal man samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for friheten?
Fortellingen løfter fram mennesker som ikke lot seg kue. De organiserte motstandsarbeid, skjulte mennesker på flukt og bidro uten å kreve noe tilbake. Sentralt står også Operasjon Jupiter, Churchills plan om å drive en kile mellom de tyske styrkene i Nord- og Sør-Norge og hindre at soldater fra nord ble satt inn på kontinentet.
Som forfatter har jeg ønsket å møte disse menneskene og deres etterlatte med respekt. Jeg måtte forsøke å forstå hvordan samfunnet fungerte under okkupasjonen, hvilke valg folk sto overfor, og hva det kostet å risikere livet for å vinne landet tilbake.
Når lokale historier blir fortalt, blir de også en del av den større, nasjonale fortellingen.
Redaktør Roger Pihl beskriver kombinasjonen av roman og fakta som et særpreg ved boken. Leseren går inn og ut av fortellingen, samtidig som den historiske bakgrunnen utdypes:
«Vi kan stjele Tor Åge Bringsværds uttrykk ‘digresjonsroman’ for å beskrive ideen. Kort fortalt handler boken om da andre verdenskrig kom til Helgeland, hvordan den påvirket dagliglivet, hvordan motstandsarbeidet foregikk, og hva som skjedde med dem som måtte rømme til Sverige eller ble tatt av tyskerne og ført i fangenskap. Mitt personlige inntrykk er at bøker om andre verdenskrig ofte handler om Oslo og Østlandet. Nettopp derfor er Tause patrioter fra Helgeland interessant, fordi den forteller om sider ved krigen som ikke er like kjent som Kjakan eller Blücher, eller som kanskje er best kjent lokalt. Vidar Johan Skagen har gjort grundig research og har valgt en dramatiserende form som gjør teksten tilgjengelig for målgrupper som er yngre enn de to opplagte: voksne som er interessert i krigen, og voksne som er lokalhistorisk interessert. Uansett vil boken kunne leses med stort utbytte.»
For meg handler forfatterskapet om å bevare kulturarven og løfte fram kystkulturen på Helgeland. Gjennom dokumenterte hendelser og levende fortellinger ønsker jeg å synliggjøre og skape engasjement rundt vår felles historie, som ellers kunne gått tapt.
Er vi i dag mentalt forberedt på å stå sammen som nasjon mot ytre og indre press? Fortiden gir ingen enkle svar, men den minner oss om at frihet alltid avhenger av menneskers valg.
Mitt håp er derfor at Tause patrioter fra Helgeland kan gi nye generasjoner innsikt i en mindre kjent del av krigshistorien. Samtidig ønsker jeg at boken skal bidra til stolthet over kystkulturen og de menneskene som formet den.
Ressurser og artikler om hendelser, personer og steder knyttet til krigsårene på Helgeland – samlet etter tema.
Oppdag flere historiske fortellinger om menneskene som satte spor.
Fortellingen om Greger og Hilda, kystfolkets slit og håp – og menneskene som bygget samfunnet ytterst mot havet.
Les om boken →Historien om Knut Roald Henriksen, kvarstadbåtene, tysk fangenskap og kampen for å finne veien hjem.
Les om boken →